Foto: Til venstre for meg står Kenneth Christiansen. På den andre siden Rune Løberg. Vi har jobbet godt sammen i mange år.

I Trondheimsveien 72 var det et setteri, ett boktrykkeri og to offsettrykkerier i en fire etasjers industrigård. På bakkeplan, ut mot trikkeholdeplassen lå det opprinnelige Litteraturhuset. En respektert bokhandel som Ebba Haslund hadde tatt initiativet til.

Far ledet disse bedriftene og jeg fikk være med på lasset når han dro tilbake etter middag for å jobbe overtid. Da var kveldsskiftet i gang for fullt i trykkeriene.

Der så jeg hvitt papir forsvinne inn i en maskin og komme ut igjen med bokstaver og design. Det ble til en fascinasjon som har fulgt meg siden i livet. Jeg lærte at presisjon betyr alt for kvaliteten. 1 my er en hundredels millimeter og helt avgjørende for god gjengivelse når de fire grunnfargene: magenta, cyan, yellow og black skal utgjøre hver sine deler i en fargemontasje. Uten riktige fargestillinger svekkes kvalitetsfølelsen.

Utviklingen i trykkeribransjen gikk fort. Heidelberg og Roland tok tetposisjonene som maskinleverandører, mens norske fabrikker leverte godt papir med ulike overflatekvaliteter. Bransjen blomstret før den punkterte etterhvert. Vi ble mer og mer digitaliserte, og nye kommunikasjonsformer overtok mye. Bare de sterkeste og dyktigste trykkerimiljøene står nå tilbake. Ett slikt er BK Grafisk utenfor Sandefjord.

Som skribent, redaktør og senere reklamebyrå-mann, har jeg alltid brukt – og bruker fortsatt det jeg lærte i Trondheimsveien 72. Jeg kan alt om størrelser og vet hvorfor fiberretningen er avgjørende for utnyttelsen (og kostnader) i produksjonen. Og noe så enkelt som at man aldri kan trykke en brosjyre på 13 sider.

Når kundene mine ber meg være tilstede på trykkstart er jeg et petimeter. Da bruker det jeg lærte om my og fargestillinger. Gir mine råd, og sørger, sammen med gode fagfolk, for den optimale kvaliteten.

Det er en del av livet mitt – og jeg vet det blir satt pris på!