Alt var utsolgt
Ved siden av meg på flyet satt Odd Hveem Jensen. Han handlet med Madshus skifabrikk, som også hadde varemerket Skilom. Jeg skjønte ikke helt hva han skulle gjøre i Las Vegas, for, som han sa:— Alt er utsolgt, utsolgt, helt utsolgt. Slik har det vært siden januar!
Og Jensen mente ikke utsolgt for vinteren vi var inne i. Nei, siden dette dreide seg om engrossalg snakket han om vinteren som skulle komme året etter. Produksjonen var sprengt, og Madshus var allerede utsolgt for ski som kunne leveres til butikkene i oktober og november — om 9 eller 10 måneder.
Eide markedet
Bortsett fra et par skifabrikker i Finland og Sverige, eide de norske skifabrikkene hele markedet. Riktignok var det skifabrikker i Mellom-Europa og i USA som delte alpinmarkedet mellom seg, men disse så det nok som en umulighet å utfordre nordmennenes totale hopp- og langrennsski dominans.— Vi er totalt utsolgt for neste sesong allerede, gjentok Jenssen. Og akkurat det samme kunne de andre norske fabrikkene melde om. Splitkein, Blåskia, Landsem, Troll, Kongsberg, Elite, Bonna, og alle de andre. Til Las Vegas dro de bare for å være representert — og så var det jo en hyggelig tur, selvsagt!
Gikk rett på trynet
Selvgodheten var det ingenting å si på. De norske fabrikkene solte seg i glansen, tjente godt med penger og hadde det bra med sine treski med hickorysåle og hardvedkanter. De trodde de var uangripelige.Kanskje var det selvgodheten som ble nådestøtet. For i 1972 våknet alpinfabrikkene. Først Kneissl, Fischer og Elan. Så fulgte alle de andre. Og mens de norske fabrikkene nøt selvtilfredsheten og trodde kanskje det hele «skulle gå over», var det utviklet en ny teknologi som parkerte nordmennene på sidelinjen!
Nordmennene tippet over kanten og ned i stupet. Der ble de liggende som en masse bare konkursadvokater kunne tjene penger på …
Ingen hadde satset på innovasjoner. Ingen hadde forsøkt å ligge i forkant. Hele markedsmakten var i realiteten et lett bytte – som om en gjeng hissige ulver var blitt sluppet inn i et hønsehus. Bare Madshus overlevde.
De norske fabrikkene trodde de hadde funnet sin måte. De hadde inngått en avtale med Norges Skiforbund som forbød løperne å bruke annet enn norsk utstyr. Men en slik avtale var til liten hjelp, for hvem ville konkurrere på ski som var dårligere?
De norske fabrikkene hadde gått på trynet. De hadde forspranget, men tok ikke vare på det. Selvgodhet trumfet innovasjon. Trist. Bare trist!
Men den norske skiproduksjonen bekymret meg lite. For i flyet på vei tilbake fra Las Vegas var jeg bare imponert over alt jeg hadde sett og opplevd på USA-sportsmessen – og i baggen hadde jeg med meg kontrakten som gjorde det uomtvistelig at 20-åringen Torger nå var norsk importør for Hart Skis USA!
Fortsettelse følger!
Hva gjør Torger nå? Kanskje du kan dra nytte av hans kompetanse …
|
